
Synkronsvømmere var del av underholdningen på Evians lansering av et eller annet. Helt sikkert vann. Jean Paul Gaultier var også med på festen.
Som noen innvidde få kanskje vet, trodde jo jeg at jeg kunne synkronsvømme når jeg var yngre.
1) Jeg elsker vann. Vann vann vann. Skulle ønske jeg var en delfin og at vannet var mitt hjem.
2) I vann går allting an. Det er mitt motto.
3) Vann er vakkert. Punktum finale.
Tilbake til historien. Jeg trodde at jeg kunne synkronsvømme. Jeg har alltid vært flink til å holde pusten. Det er mye pga mine sterke lunger, men det er en annen historie igjen.
Det å kunne holde pusten er en vital del av synkronsvømming. Den hadde jeg inne. Og hvem kan ikke lage såkalte grasiøse bevegelser i vann?
Hvertfall jeg. Nå skal det sies at når jeg synkronsvømte, gjorde jeg det alene. Bare med meg selv. Noen vil kanskje diskutere, og si at det ikke er synkront når en ikke synkroniserer med noen. Så kom igjen, neste sommer synkroniserer vi.
OL neste stopp.
No comments:
Post a Comment