forget

                                   
                                weheartit
Jeg har en tendens. En sånn generell tendens som alltid har vært og fortsetter å være tilstede i livet mitt. Jeg glemmer småting. Hvis du spør meg hva jeg så på barne-TV som liten er det eneste jeg husker Tøydukke Anna. Alt annet er borte. Tendensen jeg imidlertid mener, går på at jeg ikke glemmer de store tingene. Og det er visse ting man bare må gi slipp på sant, ellers ender man opp dritbitter og sykt misfornøyd. Innbiller jeg meg. Og jeg ække keen på å bli bitter. Så hva gjør jeg? Hvordan glemmer man det som føles tattovert i ditt dypeste indre, som er med deg som et brennmerke på stompen? Hvis du informerer meg om det, lover jeg å ikke glemme det.


I have a tendency. This general tendency that's always been and probably always will be a part of my life. I forget small stuff. If you ask me what I saw on TV as a kid, all I remember is Anna the doll. Everything else is gone. The tendency I'm talking about however, is that I never forget the big stuff. And there is stuff that you just gotta let go of, otherwise you'll end up bitter and unhappy. I imagine. And I don't want to end up bitter. So what do I do? How do you forget what feels tattooed to your core? If you let me know, I promise I won't forget.